BLOGG

Orian.

Fredag, 10.06.16.
Orian

Som en som har elsket å skape historier fra hun var ganske liten, har jeg blitt kjent med mange barn av min egen fantasi gjennom årene. Noe av det beste med å skrive, er å se unike personer vokse frem og å slå følge med dem på deres vei. Min vilje styrer deler av den veien, men langt ifra hele. Det er som om disse figurene kommer utenfra, som om de er gitt sin egen skjebne i et parallelt univers – som om jeg har fått en unik tillatelse til å fortelle deres historie.

Denne måten å skrive på, hvor mye av handlingen er spontan og karakterene omtrent lever sitt eget liv, er veldig inspirerende og spennende. Det er nok en av hovedgrunnene til at jeg aldri blir lei; jeg er nesten like spent på hva som skal skje videre som jeg ville ha vært om jeg ikke hadde skrevet historien selv.

De store linjene i en fortelling faller som oftest på plass ganske tidlig i skriveprosessen, men alle detaljene – de forskjellige scenene, de fleste karakterene, stedene de besøker, de mange små og store valgene hovedpersonen(e) tar underveis – blir til mens plottet skrives ut. Det er en utrolig givende og terapeutisk måte å jobbe på.

Jeg må innrømme at det som skjer med personene jeg skriver om, til tider er sterkt preget av min egen sinnsstemning (hvis det går riktig ille et sted i fortellingen, er det mulig at jeg var litt mørk til sinns akkurat da jeg skrev det, for eksempel). Jeg er ganske sikker på at min underbevissthet spiller en stor rolle også; jeg kan være inspirert av andres skriverier, av et bilde noen har laget, av en film jeg har sett, ofte uten å være helt klar over det. Noen ganger tar jeg et bevisst valg om å forme karakterene etter folk jeg kjenner, personer jeg har møtt, figurer jeg har lest om i andres bøker. Det finnes noen skjulte hyllester i skriveriene mine også.

Skriveprosessen er en blanding av planlegging, idémyldring, følelsesutløp, underbevisste strømninger, ymse inspirasjonskilder og mer til – men det er stedene der fortellingen lever sitt eget liv, som fasinerer meg mest: Karakterene som plutselig gjør noe helt annet enn det jeg trodde de skulle, ustadige naturkrefter som farger stemningen på finurlig vis, de gripende øyeblikkene jeg ikke så komme.

Orian kom til meg en sommernatt for syv år siden, med all sin usikkerhet, frykt og forvirring, med sin nysgjerrighet, undring og lengsel, og hans historie tvang seg frem. Jeg kunne ikke overse ham, eller de mystiske kreftene som bor i ham. Mange karakterer har levd sine liv i mitt hjerte før ham, men han er den første som får slippe ut i verden og bli kjent med flere enn meg og en liten håndfull andre. Jeg håper jeg har gjort ære på fortellingen hans, og at du blir nesten like glad i ham som det jeg er.


Fra drømmevokteren:

Sirkelen av lys er blendende. Han ser ned litt, inntil øynene venner seg bedre til lyset. Så gløtter han opp igjen. Sirkelen blir brutt av skygger, og lave stemmer mumler der oppe. Sakte, men sikkert innser Orian at stemmene tilhører skyggene, og at skyggene er folk som står og ser ned på ham. Ned? Hvor er jeg? Han kaster et raskt blikk rundt seg.
        Forbløffet oppdager han at han sitter i et hull, omtrent en mannslengde i diameter og enda litt dypere. Gustne jordvegger med avrevne smårøtter og mye stein tårner rundt ham. Lyset over ham er dagslys, og blant dem som ser ned på ham er flere kjente fjes – deriblant Varso.
        «Orian?» forsøker krigsmesteren. «Går det bra?»
        Orian ser ned på seg selv. Han har noen skrubbsår og blåmerker, men ellers er han uskadd. Det tar et øyeblikk før han innser at grunnen til at han kan se sårene og merkene, er at han er naken. (…) Regnet fra natten har fylt hullet med mørkt, sølete vann som når ham til livet der han sitter. Når jeg tenker på det, er det faktisk litt kaldt. Han ser opp på Varso og nikker nølende. «Ja …»
        «Hvordan havnet du der?»
        Om jeg bare visste … Orian forsøker å huske kvelden før. Han hoppet. Etter det er alt ganske mørkt.



Velkommen til min lille bloggside. Her kommer jeg til å fortelle om bokprosjekter, skriveprosesser, inspirasjonskilder, ideer, overraskelser og nyheter som angår skriveriene mine.

Ønsker du å motta påminnelse om nye blogginnlegg?

Send mail til: Ellenfossum@gmail.com