BLOGG

Håp. Og drager.

Fredag, 15.04.16.
Dragemesteren

Som jeg har nevnt før, så er en av grunnene til at jeg er så glad i fantasy, at sjangeren er en viktig kilde til håp i en tilsynelatende håpløs verden. Veldig ofte må hovedpersonene i fantastiske fortellinger overkomme frykt, hat, elendighet og desperasjon tross umulige odds og med liten hjelp fra sine omgivelser. Det at de kommer seg gjennom alt sammen på et vis, at de holder fast ved håpet og aldri gir opp, er en inspirasjon mange av oss har veldig godt av. Alt er mulig i et fantasy-univers, og selv om de samme lovene (tilsynelatende) ikke gjelder i virkeligheten, er det godt å leve en stund i det fantastiske, det underfulle og mirakuløse. Ikke minst er det godt å følge skjebnene til andre; undre seg med dem, lide med dem, le med dem, se lyset i enden av tunnelen med dem – og gjenvinne håpet med dem.

Verden har alltid vært full av konflikter; hvert eneste menneske må bære sin bør av motgang. Livet er aldri bare enkelt. Tiden vi lever i nå har sine egne plager; mye har endret seg til det bedre for en stor del av oss, fremskrittene er mange, men vi står også ovenfor utfordringer som kan suge motet ut av det sterkeste hjerte. Krig, klimakrise, pandemi og økonomisk kollaps, fremmedhat, mobbing, ulykker og overgrep; «the dark side» er iherdig, og media om mulig enda mer iherdig i sin formidling av elendigheten. Det finnes så mange kanaler i det moderne samfunn, så mange kilder til informasjon – på godt og på vondt. Derfor er det ekstra viktig at vi lærer oss å skille mellom skremselspropaganda og fakta, at vi klarer å se lysglimtene og at vi holder fast ved håpet. Bøker er uvurderlige kilder til kunnskap, toleranse, empati – og håp. Det finnes ubeskrivelig mange eksempler hvor det å lese har endret menneskers liv til det bedre og gjort verden til et bedre sted.

Om du ikke har vært spesielt interessert i fantasy før, gi sjangeren en sjanse – det handler ikke først og fremst om magi og monstre, selv om det kanskje kan virke slik. Det handler om det umulige som blir mulig. Når det er sagt, så er det visse eventyrlige elementer som aldri blir feil for oss ihuga fantasyfans. Drager er en av dem. Til Siri og alle andre som lider av SDD; her er en liten snutt fra Drømmevokteren til ære for dere:

 

         «Fienden har flydd vekk på den måten én gang før, tenker Orian matt, idet han glir ut av Skyggene. Han blir liggende mellom nåletrærne noen øyeblikk mens han summer seg. Kreftene kommer snart tilbake. Han setter seg opp og ser ned på håndleddet som Fienden holdt så hardt. Det går en smal, blodrød ring rundt det, men smerten er helt borte. Mens han sitter slik, lyder et langtrukkent ul høyt over ham. Hva var det?
        Han tar ikke sjansen på å gå inn i Skyggene igjen, men løper ut mellom trærne og nedover åskammen. Han minnes første gang Fienden fløy fra ham, og han synes han drar kjensel på det fjerne ulet, men våger knapt å tro at han kan ha rett. Han speider opp mot himmelen. Det er overskyet, men dagslyset er likevel overveldende i lengden.
        Idet han skal til å gi opp, skimter han et lys som farer forbi der oppe, som en rød komet gjemt i skyene. Det forsvinner ut av syne igjen, men ulet lyder på ny, og snart har lyset sirklet rundt og kommet tilbake.
        Motløsheten forsvinner som snøflak mot varm hud mens dragen stiger ned fra himmelen i en storm av glør.»   - Drømmevokteren

 

 




Velkommen til min lille bloggside. Her kommer jeg til å fortelle om bokprosjekter, skriveprosesser, inspirasjonskilder, ideer, overraskelser og nyheter som angår skriveriene mine.

Ønsker du å motta påminnelse om nye blogginnlegg?

Send mail til: Ellenfossum@gmail.com