BLOGG

Utenfor kunstnerens komfortsone.

Fredag, 26.08.16.

Det fantes visstnok en tid hvor en forfatter kunne skrive sine verker i fred og ro og være en eksentrisk kunstnertype som knapt kikket ut av sin skrivehule. Dagens forfattertilværelse er en smule annerledes. Med mindre man er i en eller annen særposisjon hva berømthet eller talent angår, så må den som utgir bok i dag være en utadvendt og pågående reklameagent. Man bør være en kløpper i sosiale medier og innovativ på promoteringsfronten. Janteloven er det bare å brenne på bålet, selv om man innerst inne slett ikke er sikker på om man er god nok.

Ironien i dette, er at en stor andel av oss «fødte» kunstnertyper virkelig er eksentriske introverter som aller helst bare vil arbeide i fred. Dette gjelder nok spesielt forfattere. Det er jo ikke uten grunn at vi har valgt en uttrykksform hvor vi sitter isolert i timer og dager og uker, fanget i vår egen verden. Det føles en smule urimelig at dagens bokmarked skal være så kommersielt og masete at man som forfatterdebutant må skrike for å bli hørt.

Verden er som den er, og jeg gjør så godt jeg kan med de midlene jeg har. Jeg skriver og skriver, illustrerer for promoteringens skyld, blogger hver fredag, tar bilder og deler, avtaler og undersøker. På slutten av denne reisen håper jeg å kunne si at jeg har gjort mitt aller beste. Og skal man gjøre sitt aller beste som en ivrig forfatterspire, må man lage boktrailer til debutboka. Selvsagt.

Forlaget har foreslått et reklamefilmselskap de kjenner til, men jeg ble ikke overbevist. Stilen deres virket bra nok for krimbøker og «drama fra virkeligheten», men jeg skriver fantasy! Selvgjort er velgjort og alt det der, så jeg har gitt meg i kast med et privat trailer-prosjekt. Fantasien og skaperevnene er i hvert fall på plass; regissørkunnskaper og peiling på videoredigering er det verre med. Da er det godt jeg har noen kløktige hoder jeg kan henvende seg til. Så langt ser det ut som om vi kan få til en riktig så stemningsfull liten film.

Det er mulig jeg vil meg selv (og visse familiemedlemmer) litt vondt med dette prosjektet. Selv en middelmådig boktrailer krever en del arbeid, og jeg pleier ikke slå meg til ro med middelmådig. Noen fine arkivfoto, et par velplasserte linjer med tekst og et småkleint lydspor fra iTunes gratismappe? Nehei, ikke her i gården. Her syr man kostymer selv, lager props i pappmasje og gips, låner fars dyre kamera, forserer kastevind, striregn og nysgjerrige forbipasserende, snubler gjennom bekmørk skog og flykter hals over hode fra illsinte jordveps. Jeg kan forresten anbefale IKKE å holde kameraet på høykant i en scene hvor man brenner et pergament som man har brukt mye tid på (altså en scene som ikke kan filmes på nytt), ettersom det resulterer i sorte striper på sidene av klippet når bildet er rotert så det ligger vannrett.

Å få jobbe med det man elsker, er magisk. Det er ubeskrivelig. Så får man bare tråkke utenfor komfortsonen og krysse noen ukjente grenser, om det er det som må til for å få lov til å fortsette. De fleste av erfaringene jeg har gjort meg så langt i prosessen mot bokutgivelse, er erfaringer jeg ikke ville vært foruten. «Life is study», som Golden Boy sier.

 



Velkommen til min lille bloggside. Her kommer jeg til å fortelle om bokprosjekter, skriveprosesser, inspirasjonskilder, ideer, overraskelser og nyheter som angår skriveriene mine.

Ønsker du å motta påminnelse om nye blogginnlegg?

Send mail til: Ellenfossum@gmail.com