BLOGG

Inspirasjon

Fredag, 29.04.16.
"Fjell i Honningsvåg" / Foto: Egil O. R. Andersen

Ordet inspirasjon kommer fra latinsk inspirare, som blant annet betyr «å ånde inn i.» Inspirasjonen puster liv i kunstnerens skapertrang og åpner en verden av idéer og tanker. Selv den dyktigste billedkunstner kan stå med tomt lerret og tomt hode, når inspirasjonen ikke kommer. All verdens evner og teknikker kommer til kort, om du ikke aner hva du vil si eller hvordan du skal si det, eller om lengselen og trangen til å skape noe ikke er der.

Noen kunstnere og forfattere finner inspirasjon i det å tvinge seg selv til å skape; bare man lager noe – bare man sitter der og skribler lenge nok – så kommer kanskje de gode og betydningsfulle ordene etter hvert? Selv har jeg ikke opplevd å mangle inspirasjon særlig ofte. For meg er det å sortere alle idéene og holde en stø kurs vanskeligere enn det å holde skrivingen gående. Jeg vil så mye på en gang, men er dårlig på multitasking (mannen min er, ironisk nok, en av de beste multitaskerne jeg kjenner). Flere oppgaver på én gang fungerer ikke så godt for denne damen. Så mens noen akker seg over manglende inspirasjon og tiltakslyst, sitrer jeg av uforløste idéer og forsøker å bestemme meg for hva jeg bør konsentrere meg om først. Desktopen er full av digitale post it-lapper som jeg burde lese gjennom litt oftere…

Så hva gjør at noen får skrivesperrer til stadighet, mens andre ikke ser så mye til disse beryktede sperrene? Hvor kommer inspirasjonen fra, og hvorfor virker den så utilgjengelig for noen, men strømmer fritt hos andre? Personlighet har nok mye å si. Det hjelper å ha et veldig aktivt indre liv. Livssituasjon er en annen faktor. Om hverdagen bare er stress og mas, man aldri sover nok og bekymringene står i kø, kommer ikke inspirasjonen så lett – eller kanskje det er anledningen som ikke kommer. Man skal tross alt ha tid til å bruke inspirasjonen også. Det har vært perioder i mitt liv hvor det absolutt ikke har vært mye tid, men trangen til å være kreativ har presset på hele tiden. Jeg blir rastløs og frustrert når jeg ikke får skape noe. Dette resulterte i en periode med hobbykonditori som jeg fortsatt er litt forbløffet over selv. Når jeg uansett «måtte» bake til barnebursdager og voksenselskaper, fant jeg ut at jeg kunne kanalisere noe av inspirasjonen inn i spiselige kunstverk.

Det hjelper også å være nysgjerrig, lett å imponere, en dagdrømmer, et følelsesmenneske. Med disse egenskapene innabords, er kildene til inspirasjon mange. Selv blir jeg inspirert av kunst, bøker, musikk, store og små opplevelser med folk jeg er glad i. Naturen er en enorm inspirasjonskilde; se nordlys en iskald vinternatt, hør fuglesangen ved soloppgang, gå i vårgrønn skog eller blant glemte ruiner – kjenn på underet det er å være levende. 

Et eksempel på inspirasjon fra naturen som er med i bøkene mine, er De blå fjell øst i landet Emineo. Disse runde, mørke fjellene er inspirert av vidder og berg i Finnmark, spesielt blånene jeg sto og speidet utover som jente på besøk i Honningsvåg, men også de værbitte høydene bak leiligheten vi bodde i på Hesseng, hvor jeg har gått mange turer og drømt meg bort. Norges eldste fjell ligger i Kirkenes, kort vei fra der hvor vi bodde. Det lave, værbitte berget kalles Hompen og er 2 900 millioner år gammelt. Om ikke det er inspirerende, så vet ikke jeg.



Velkommen til min lille bloggside. Her kommer jeg til å fortelle om bokprosjekter, skriveprosesser, inspirasjonskilder, ideer, overraskelser og nyheter som angår skriveriene mine.

Ønsker du å motta påminnelse om nye blogginnlegg?

Send mail til: Ellenfossum@gmail.com