BLOGG

På godt og (v)ondt.

Fredag, 06.05.16.
"Likegyldighet, frykt og grådighet"

     
     “The enemy is fear. We think it is hate; but, it is fear.” - Gandhi

Kunst reflekterer perioden den er skapt i. Det er selvsagt en forenkling; det finnes de som er forut sin tid i det de skaper, og det finnes de som adopterer gamle metoder og uttrykksformer, og så videre. Likevel: Alle kunstens disipliner er preget av sin samtid.

Ordet relativisme spiller en sentral rolle i moderne kunst. Tanken om en objektiv, universell estetikk, for eksempel, har for lengst blitt forkastet til fordel for estetisk relativisme. Uttrykket «beauty is in the eye of the beholder», eller «smaken er som baken» på godt norsk, har blitt omfavnet til det fulle av det moderne, vestlige samfunn. For å ta et berømt eksempel fra skulpturenes verden: LA County Museum of Art betalte i 2012 ca. 10 millioner dollar for en stein, som de plasserte over passasjen som leder inn i museet. Nå har jeg ikke lest meg opp på bakgrunnen til dette prosjektet, men jeg strever med å forestille meg hvordan man i kunstens navn kan forsvare bruken av noe sånt som 80 millioner kr i skattepenger på en stor stein – men igjen: Ut ifra synet at vår oppfatning av hva som er vakkert og hva som er verdifullt er relativt, så har jeg ingen rett til å bedømme andres oppfatning av denne steinen som et storslått kunstverk.

Jeg kunne ha sagt mye mer om både billedkunst, skulptur og musikk hva relativisme angår, men ettersom denne bloggen hovedsakelig skal ta for seg skrivekunst, så skal jeg bevege meg over til det jeg egentlig vil snakke om: Moralsk relativisme i fantasy. Verden er ikke svart hvitt. Menneskehetens virkelighet er preget, ikke bare i mange grånyanser, men av alle mulige farger og dybder. Akkurat som det er vanskelig å forsvare et universelt ideal for skjønnhet, så er det vanskelig å formulere en universell moral som bør gjelde absolutt alle mennesker. Det finnes like mange skjebner som det finnes enkeltindivider, og like mange mulige valg som det finnes ioner i universet – minst. Disse tankene står sterkt i hevd i det sekulære vestlige samfunn. Vi skal ikke dømme andre, vi skal ikke se ned på andres valg fra vår moralske høye hest. Dette reflekteres også i litteraturen.

Fantasy-sjangeren har spilt en viktig rolle hva moral angår. Den klassiske fantasy-fortellingen – hvor Tolkien ofte blir kreditert som en slags stamfar og opphavsmann – har kampen mellom det gode og onde som sentralt tema. De gode er ofte heltefigurer med sterke moralske verdier, de onde er ofte egoistiske og hensynsløse tyranner. I vårt moderne samfunn blir slike figurer sett på som ensidige og kjedelige. Hvor er spenningen i en historie om alle er ensidige og forutsigbare, og man vet at «det gode» vinner til slutt? Moralsk tvetydighet åpner for en langt rikere og mer spennende fiksjon. Mange peker på dette som bakgrunn til populariteten til Song of Ice and Fire av George R.R. Martin (eller Game of Thrones, som noen av dere best kjenner den som). Det at ingen av karakterene er ensidig gode eller onde, og at de ofte gir etter for de mørkere sidene i sin menneskelige natur, er noe mange kjenner seg igjen i. Moderne fantasy er ofte bedre på å portrettere flersidede, komplekse personer som gjenspeiler virkeligheten, enn den gammeldagse, klassiske fantasy-litteraturen. Kampen trenger ikke lenger være mot et objektivt onde; den kan være mot en motstander som kanskje har fullverdige, moralsk forsvarlige grunner til å gjøre det h*n gjør, en kamp mot en indre «demon», mot naturkrefter, osv.

Hoveddelen av moderne fantasy har fremdeles kampen mot noe ondt som et viktig tema. Slike fortellinger er kanskje ikke like underholdende som de «realistiske» fantasy-fortellingene som er spekket med vold, sex, egoisme og maktspill, men da spør jeg: Hva bør rollen til fantastisk litteratur være? Hva slags eksempel vil vi sette for våre medmennesker, gjennom våre ytringer og handlinger, og gjennom det vi skriver om?

Jeg ser ingen grunn til å være en nihilist. I mitt livssyn er kjærligheten selve meningen med livet. Total frihet fra moralsk ansvar er den ytterste ensomhet. Vi er avhengige av hverandre, og behovet for kontakt med andre mennesker er sterkt programmert i oss. Alt er ikke relativt i et samfunn hvor mennesker skal leve sammen. For meg er fantasy en viktig kanal for å opprettholde troen på det gode i verden. Heltene som setter andre foran seg selv, kjærligheten som overvinner alt, håpet om et godt liv bortenfor en elendig hverdag – dette er det beste ved en god fantasy-fortelling i mine øyne, og noe av det jeg håper å tilby mine lesere



Velkommen til min lille bloggside. Her kommer jeg til å fortelle om bokprosjekter, skriveprosesser, inspirasjonskilder, ideer, overraskelser og nyheter som angår skriveriene mine.

Ønsker du å motta påminnelse om nye blogginnlegg?

Send mail til: Ellenfossum@gmail.com