BLOGG

Brent barn beskriver ilden

Fredag, 09.09.16.

Når han løfter pleddene til side, ser han at han har noe i venstre arm – det er en tynn slange, og den fører opp til en gjennomsiktig pose på et stativ med noe som ser ut som vann inni. Vann som drypper sakte ned, og som går gjennom slangen og inn i armen hans. Han tar av det som fester den til armen, trekker ut nålen som satt i ham og grøsser litt når blodet begynner å piple frem.

                – Drømmevokteren

 

For de fleste er det vanskelig å sette seg inn i en situasjon de aldri har opplevd maken til selv. Evnen til å se ting fra andres perspektiv krever empati, men også erfaring. Nye kunnskaper utvider horisonten; jo mer man vet, jo tydeligere blir det hvor mye som er igjen å lære. Jo eldre man blir, jo bredere blir reportaret på hva man vet, hva man forstår – og hva man kan skrive om.

Mange fortellere har en naturlig evne til å leve seg inn i andres situasjon; et nyttig verktøy når vi skal gi liv og dybde til oppdiktede personligheter. Likevel kommer vi til kort om vi aldri har sett, hørt, luktet eller følt noe som minner om det karakteren gjør. Hvis vi kjenner det vi beskriver godt, blir fortellingen mye bedre enn om vi kun forestiller oss hvordan ting er uten å ha erfart dem selv.

Å skrive en god bok, handler om å gi mye av seg selv. I utsnittet fra Drømmevokteren øverst på siden, har jeg beskrevet noe jeg har opplevd personlig: Å ha veneflon i armen, føle dryppet, kjenne nålen som trekkes ut. Mange av erfaringene som karakterene mine gjør seg, har jeg vært gjennom selv. Det er noe eget med å vite – med å ha vært der, kjent det på kroppen, tenkt tankene og følt følelsene.

Livet er rikt på både gode og vonde opplevelser. Euforisk lykke og altoppslukende sorg, klatring i de høyeste trær, rideturer gjennom frodige skoger, bare føtter i duggvått gress, ild mot huden og feber i kroppen, sjokkerende hemmeligheter og forbudte idéer – jeg har levd det, kjent det, erfart det. Historiene mine lever gjennom meg og alt det jeg har opplevd, og jeg blir rikere på levd liv med årene som går. Den naive og uerfarne skriveren jeg var for ti år siden, har blitt formet av lange reiser, nye venner, dype bekymringer, uendelig mange små og store gleder. Hun er blitt mer voksen, mer barnslig, fått nye prioriteringer, lært seg å si nei. Om enda ti år, er hun annerledes igjen. Da er hun nok klokere, kanskje mindre redd for å be om hjelp, muligens litt mindre påståelig – og forhåpentlig i enda bedre stand til å beskrive livets mange nyanser.



Velkommen til min lille bloggside. Her kommer jeg til å fortelle om bokprosjekter, skriveprosesser, inspirasjonskilder, ideer, overraskelser og nyheter som angår skriveriene mine.

Ønsker du å motta påminnelse om nye blogginnlegg?

Send mail til: Ellenfossum@gmail.com